Siden Acelsia er en stor del av livet mitt, valgte jeg å skrive en liten person blogg om bandet.
Det hele startet med at jeg ønsket å starte et band når jeg var 16 år, og begynte raskt søkingen etter noen som kunne spille med meg. Til slutt kom vi sammen og ble et supert band som trives veldig godt sammen, har det gøy og spiller bra selvkomponert musikk. Sammen har vi rocket mange konserter og vil forhåpentligvis rocke mange flere i fremtiden.
Nils møtte jeg da jeg var med en venn på en sommerleir. Vi snakket litt og kort fortalt så ringte jeg han og spurte om han ville være med i studio og spille inn noen låter. Etter det spurte jeg om han ville være medvidere å starte et band. Jeg hadde inntrykk av at Nils ikke synes jeg var noe særlig første gang vi møttes. Han var veldig stille, mens jeg var ikke fult like stille. Men i samme band endte vi opp i vert fall. Hva han synes om meg nå, det vet jeg ikke, men forhåpentligvis er jeg ikke ” A pain in the but”. Han er vel den vi alle utnytter for å få billig bandutsttyr. hehe. Håkon fikk jeg høre om gjennom en venninne som hadde hatt han som lærer. Jeg var litt skeptisk siden han var såpass mye eldre enn meg og var min venns gamle lærer, men jeg ringte og spurte om han ville komme på audition. Jeg likte han med en gang. Han har en veldig beroliggende og postitiv energi som smitter over på andre. Vi ble stående utenfor bandrommet og snakke om Dream Theater og vente på en som skulle komme med nøkkel som aldri kom. Mine tenker i mens vi stod der var : ÅÅÅ VÆR SÅ SILL Å SI HAN KAN SPILLE!!! Når vi endelig begynte å spille var det ikke noen tvil om at han ville både jeg og Nils ha med!!!!
Marius fikk jeg kontakt med gjennom internett. Vi møttes og mitt første inntrykk av Marius var ” Han likermetall” Han så litt små skummel ut med sin lange svarte frakk, lange hår og lange skjegg. Men jeg fant raskt ut at dette selvfølgelig bare er hans harde utvendig, innvendig er han myk som en bamse. Vi prøver å uttnytte Marius for det han er vært, selv om det ikke er like enkelt å få han til å bl.a skrive sine egne brøle tekster.
Odd Henning fikk jeg høre om gjennom Håkon. Vi trengte en gitarist til våres første konsert, og han som hadde spilt litt med oss hadde sakt takk for seg. Håkon ringte derfor sin gamle barndomsvenn Odd Henning. Jeg var veldig skeptisk til Odda i begynnelsen. Jeg følte meg litt dum og litt små fjortis. Vet ikke hvorfor, kanskje for at han var så stille og jeg det følte som om jeg stod der og bla bla bla og han: mhm. ikke sant. MEN! jo mer jeg var med han jo mer likte jeg han. Han engasjerer seg velig for bandet, han er shit god på komponering og selvfølgelig på gitar. Odda er rett og slett en kjernekar!
Så jeg er veldig glad i mine bandgutter. Jeg kan ikke få si det nok hvor glad jeg er for at jeg har dem! Vi vil nok gjøre det stort sammen!
